Havnearbeiderne, LO og EØS. Av John-Peder Denstad, leder av LO i Trondheim

16. desember 2016 falt Høyesterettsdommen som slår fast at havnearbeidernes tariffavtale med fortrinnsrett til laste- og lossearbeid i henhold til ILO konvensjon nr. 137 er rettstridig opp mot EØS-avtalen. Fagbevegelsen kan ikke leve med dette. Flere forbund har vedtak om ut av EØS, og dette blir en viktig sak på LO-kongressen i mai 2017.

16. desember 2016 falt Høyesterettsdommen. Ti dommere mente havnearbeidernes boikott i Drammen av Holship for å få selskapet til å undertegne tariffavtale med Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) var i strid med EØS-avtalens bestemmelse om fri etableringsrett, fordi selskapet ble hindret i å benytte egne ansatte til lasting og lossing. Syv av dommerne støttet NTF og LOs syn. Flertallet av dommerne mente at EØS-avtalen også hadde forrang for FNs ILO konvensjon nr. 137 som skal sikre havnearbeiderne arbeid og trygge lønns- og arbeidsvilkår. Mindretallet mente at tariffavtalens fortrinnsrett ikke var rettstridig opp mot EØS-avtalen. Under behandlingen for Høyesterett var det innhentet tolkingsuttalelse fra EFTA-domstolen, og flertallet av dommerne viste i sin avgjørelse til denne. Saken viser at EØS ikke er et klassekompromiss, som noen hevder i den offentlige debatten. EØS er for eierklassen. EØS i dag er langt unna det folk ble forespeilt i 1992. EØS angriper demokratiet.

Stemningen på LO-kongressen 2013 gikk fra å være for EØS til å være kritisk til EØS. Kongressen krevde: ”at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdann­else. ILO konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU- regler. En slik forrang må avklares mellom EØS- avtalens parter.” Kongressen sa nei til at EUs fem ”friheter” skal overstyre norske lønns- og arbeidsvilkår. Retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse er grunnleggende for å bygge en sterk fagbevegelse. LO-kongressen 2013 krevde også veto mot Jernbanepakke 4, Postdirektivet og håndhevingsdirektivet dersom det truet tiltak mot sosial dumping, og reversering av vikarbyrådirektivet dersom bemanningsbransjen fortsatte å vokse.

I februar 2015 dokumenterte De Facto-rapporten «Et tredelt arbeidsliv – Norsk arbeidsliv etter EØS-avtalen og EUs østutvidelse» at ordnede lønns- og arbeidsvilkår er under et voldsomt press i deler av norsk arbeidsliv. Utviklingen der en er i ferd med å tape bransjer til underbetaling, svart arbeid og arbeidslivskriminalitet har forsterket EØS-motstanden.

Klassekompromisset forlates. Flere og flere arbeidskraftkjøpere, med NHO i spissen, har forlatt politikken for klasse­kompromiss. Deres strategi er å under­grave lov- og avtaleverk. Tariffavtalekrav avvises, som i den pågående konflikten i norske havner der havnearbeiderne kjemper for sin fortrinnsrett til laste- og lossearbeidet i henhold til FNs ILO konvensjon nr. 137. NTF vant både i tingretten og i lagmannsretten, men Holship anket avgjørelsen til Høyesterett. Bedriftsforbundet støtter Holship, og NHO gikk inn som deres hjelpepart i saken som Høyesterett behandlet over fire dager i uke 45/16. Hovedspørsmålet som skulle avgjøres er om bryggearbeiderne i Norge har rett til å bruke boikott for å presse gjennom krav om tariffavtale. Høyesterett vurderte både EØS-avtalen, ILO-konvensjon 137, Grunnloven og tariffavtalen (Rammeavtalen) som brukes i 13 norske havner. NHO-advokat Kurt Weltzien gikk til frontalangrep på tariffavtalen og tariffsystemet i havnene – på tross av at tariffavtalen mellom NHO og NTF ble fornyet for mindre enn tre måneder siden. Weltzien mener tariffavtalen og fortrinnsretten til havnearbeiderne tilhører fortida. Det viser NHOs dobbeltspill i angrep på fagbevegelsen. Advokaten til Bedriftsforbundet og Holship, Nicolay Skarning, hevdet at EØS-avtalen er overordnet tariffavtalen, og at fortrinnsretten i tariffavtalen og ILO-konvensjonen derfor er i strid med EØS-avtalens prinsipp om fri etableringsrett. Boikott kan derfor ikke brukes for å presse fram tariffavtale.

LO-advokat Håkon Angell argumenterte for at tariffavtalen til havnearbeiderne, inkludert fortrinnsretten, og retten til å bruke kampmiddelet boikott, er forankret i menneskerettig­hetene og dermed beskyttet av Grunnloven. Angell mente også at EØS-retten må settes til side dersom Høyesterett skulle støtte Holship i at NTFs boikott er brudd på EØS-retten. Regjerings­advokaten Pål Wennerås argumenterte for at både EU og EØS-retten er i overensstemmelse med menneskerettene, og trakk fram saker «som viser at retten til streik og boikott i stor grad er anerkjent som legitime i EU-retten.» og at i gjeldende rett «synes det som at boikott er vernet som sympatiaksjon, og da vil det være rart om det ikke er vernet som primæraksjon.»

Etter LO kongressen 2013 har fem forbund vedtatt at Norge må si opp EØS avtalen eller støtter forhandlinger om en ny og bedre EØS avtale. NTFs landsmøte i 2014 vedtok at «Vi vil arbeide for: – at Norge sier opp dagens EØS-avtale. En stadig strøm av EU-direktiver og EØS-regler utgjør en trussel mot norske faglige rettigheter, f. eks. vikarbyrådirektivet, postdirektivet, kabotasjereglene og Jernbanepakke 4. – å samarbeide med den europeiske fagbevegelsens kamp mot høyresidens angrep på faglige rettigheter». EL & IT-forbundets landsmøte 9.–15. mars 2015 vedtok «Det viser seg at EU-regler gis forrang framfor ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning. EØS-avtalen må derfor erstattes med en handelsavtale». FOs kongress våren 2015 vedtok «EØS undergraver faglige rettigheter, folkestyret og demokratiet. Grensen er derfor for mange nådd. Tida er inne for en annen tilknytningsform til EU.» Norsk Lokomotivmannsforbunds representantskap 23. august 2016 tok konsekvensene av at forbundet i alle enkeltsaker kom i kollisjon med EØS-avtalen og vedtok enstemmig: «NLF vil arbeide for at Norge sier opp dagens EØS-avtale fordi den pålegger tvungen konkurranse på jernbanen både i gods- og persontrafikken, og gir EUs lover og regler forrang foran både norsk arbeidslivslovgivning, norske tariffavtaler og ILO-konvensjoner.» Handel og Kontors (HK) landsmøte 15.–19. oktober 2016 støtter nye forhandlinger med EU med tanke på å fremforhandle en ny og bedre EØS-avtale ved vedtaket «.. EØS-avtalen har siden den ble inngått i 1992 blitt stadig mer omfattende og griper inn på områder som stortingsflertallet forutsatte at den ikke skulle berøre. EØS avtalen har på arbeidsmarkedsområdet gitt større konsekvenser enn noen hadde forutsett, særlig etter utvidelsen av arbeidsmarkedet 1. mai 2004…… Med Storbritannias varslede utmelding gjennom Brexit må Norge følge utviklingen av ny tilknytningsavtale med EU nøye. HK foreslår at Regjeringen nedsetter et utvalg hvor arbeidslivets parter representeres og som følger disse forhandlingene. På den måten vil vi ha et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere innretninger på EØS-avtalen. HK vil støtte nye forhandlinger med EU med tanke på å fremforhandle en ny og bedre EØS-avtale.»

Landsmøtet til Norsk Jernbaneforbund 23.–26. oktober 2016 vedtok at LO må igangsette en vurdering av om EØS-avtalen må sies opp: ”Norsk Jernbaneforbund er sterkt i mot Jernbane­pakke 4 og krever at Regjeringen reserverer seg mot denne. NJF mener samtidig at LO må igangsette en vurdering av om EØS avtalen må sies opp til fordel for en frihandelsavtale mellom Norge og EU.” På Fellesforbundets landsmøte 9.–14. oktober 2015 ble det foreslått at forbundet endrer sin positive holdning til EØS dersom høyesterettsdommen i den viktige verftssaken blir tatt til Efta-domstolen og ender med tap der. Med et knepent flertall, 229 – 226, falt formuleringen «dersom Norge taper disse sakene, kan ikke Fellesforbundet se seg tjent med at EØS-avtalen videreføres».

Høyesterettsdommen er en krigserklæring mot fagbevegelsen. Høyesterett har avgjort at havnearbeidernes tariffavtale er ulovlig. Tillitsvalgte er resultatorienterte, og alt som kan oppnås innenfor EØS-avtalens trange rammer og handlingsrom må prøves. Men når det er prøvd og mislykkes, eller når rettssystemets avgjørelser undergraver vårt eksistensgrunnlag, må svaret bli «ut av EØS» og mer bruk av faglige kampmidler, ikke resignasjon. Alternativet til EØS-avtalen er en reforhandlet handelsavtale. Det foregår nå en ”Ut av EØS” – kampanje i fagbevegelsen. Høyesterettsdommen vil føre til en grundigere debatt om EØS. LO-kongressen i mai 2017 kan bli spennende. Målet er å vinne kongressen for et «ut av EØS»-vedtak.

Høyesterett har avgjort at havnearbeidernes tariffavtale er ulovlig. Tillitsvalgte er resultatorienterte, og alt som kan oppnås innenfor EØS-avtalens trange rammer og handlingsrom må prøves. Men når det er prøvd og mislykkes, eller når rettssystemets avgjørelser undergraver vårt eksistensgrunnlag, må svaret bli «ut av EØS» og mer bruk av faglige kampmidler, ikke resignasjon. Alternativet til EØS-avtalen er en reforhandlet handelsavtale. Det foregår nå en ”Ut av EØS” – kampanje i fagbevegelsen. Høyesterettsdommen vil føre til en grundigere debatt om EØS. LO-kongressen i mai 2017 kan bli spennende. Målet er å vinne kongressen for et «ut av EØS»-vedtak.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s